Alle Star Wars-filmene, rangert
Hvilken stjernekrig er den aller beste? Filmweb-redaksjonen har rangert alle de 12 "Star Wars"-kinofilmene.
Vi feirer et av verdens største og mest spennende filmunivers med en egen Filmweb-rangering av de 12 kinofilmene fra galaksen langt, langt borte.
Filmwebs Herman Arneberg Johnsen og Erlend Lundgård har stått for rangeringen, og lista nedenfor er kompromisset mellom deres respektive meninger. Uten å røpe for mye, kan vi melde at begge var helt enige om de fem nederste plasseringene, mens meningene spriket mer mot toppen av lista.
Here we go...
12. Star Wars: Attack of the Clones (2002)
Bunnplasseringen på lista går til denne filmen fra 2002, som kanskje er seriens mest forglemmelige. Hayden Christensen har bevist gjennom andre roller at han ikke er en ubrukelig skuespiller, men han kommer gjennom som flat, ukomfortabel og lite karismatisk i hovedrollen som Anakin Skywalker i denne tragiske kjærlighetshistorien.
Men filmen er ikke helt blottet for høydepunkter: Vi får blant annet se Natalie Portmans magetopp, en dataanimert Yoda som slåss mot Christopher Lee, Star Wars-universets første møte med Temuera Morrison – her i rollen som Jango Fett – og den aller første scenen der jediene slåss i stor skala.
11. Star Wars: The Phantom Menace (1999)
Star Wars-filmen alle gikk og ventet på i de 16 årene det tok etter originaltrilogien rundet av i 1983. 16 år med forventninger og hype som definitivt ikke stod i stil med George Lucas’ fortelling om Anakin Skywalkers og republikkens undergang. Slapt manus og flat dialog gjør at filmen bare føles ut som en rekkefølge av diverse hendelser som ikke har noen særlig konsekvens for noe som helst.
Filmens podracing-sekvens er The Phantom Menace på sitt beste, men vi blir også introdusert for galaksens mest unødvendige comic relief-karakter, Jar-Jar Binks. Og det er MYE mer Jar-Jar enn podracing i denne filmen, så alt i alt var dette et svært skuffende Star Wars-comeback.
10. Star Wars: The Rise of Skywalker (2019)
Filmskaperne hadde i utgangspunktet en umulig oppgave: Den forrige filmen splittet fansen, og Carrie Fisher, som var tiltenkt en av de største rollene i filmen, døde nesten to år før innspillingen begynte. Hun dukker likevel opp i overraskende mange scener, gjennom klumsete gjenbruk av materiale fra The Force Awakens og The Last Jedi.
I den niende og foreløpig siste Star Wars-episoden mottar Rey, Poe, Finn og resten av motstandsbevegelsen radiosignaler fra Keiseren, som alle trodde var død. De prøver å finne og stoppe skurken, og snu Ben Solo/Kylo Ren til den lyse siden. Filmen har sterke øyeblikk – særlig scenene med den knøttlille mekanikeren Babu Frik og scenene mellom Daisy Ridley og Adam Driver – men den ble likevel en skuffelse for oss.
9. Star Wars: The Clone Wars (2008)
Animasjonsserien The Clone Wars regnes av mange som den aller beste Star Wars-serien, og spesielt mot slutten vever serien et spennende flettverk av historier som blant annet utgjør grunnlaget for den eksplosivt populære serien The Mandalorian.
«Pilotepisoden» til serien er denne 98 minutter lange animasjonsfilmen, som ble slaktet av anmeldere da den hadde kinopremiere i 2008. Filmen har manusarbeid og animasjon som ligger flere hakk under seriens beste episoder, men den introduserte kinopublikummet for Ahsoka Tano, et av Star Wars-universets mest populære og beste karakterer.
8. Star Wars: Revenge of the Sith (2005)
Den beste filmen fra den omstridte og nokså svake prequel-trilogien? Det synes i alle fall vi. Den ligger uansett høyt oppe på lista over mørke Star Wars-filmer. Hayden Christensen får endelig lov til å spille noe mer enn en sutrete tenårings-Anakin, og viser til tider at han faktisk ikke er den elendige skuespilleren alle vil ha ham til å være når han formidler den unge jedi-ridderens indre konflikt mellom kraftens lyse og mørke side.
Manuset er fortsatt så-som-så, men kansler Palpatines manipulering og korrumpering av Anakin og hans uunngåelige fall som jedi og oppstandelse som ond sith-lord er både spennende og vondt å se på.
7. Solo: A Star Wars Story (2018)
En morsom, velspilt og litt usammenhengende origin-story om den karismatiske smugleren Han Solo. Alden Ehrenreich er mer enn god nok i tittelrollen, men han hopper etter Wirkola - ingen kan gjøre Han Solo bedre enn Harrison Ford selv.
Donald Glover er et funn i rollen som Cloud City-playboy Lando Calrissian, og selv om filmen har en noe inkonsekvent tone som et resultat av at den er et lappeteppe av tre regissørers ulike visjoner og ideer, er dette en gøyal og kanskje litt undervurdert film.
6. Star Wars: The Force Awakens (2015)
J.J. Abrams' storslagne oppfølger er en slags nyinnspilling av A New Hope, med den sterke nykommeren Daisy Ridley i hovedrollen, og utømmelig energi. Filmen "rimer" på originalen, men tar også dristige valg. Skurken Kylo Ren er en frustrert og rotløs tenåring som prøver å leve opp til onkelens rykte, og en av seriens mest populære karakterer ofrer livet sitt.
Filmen etablerer et helt lass med nye, engasjerende karakterer, og fanger eventyrfølelsen som hadde vært borte fra Star Wars-filmene i over tretti år da The Force Awakens hadde kinopremiere.
5. Star Wars: Return of the Jedi (1983)
Den siste filmen i den originale trilogien, og nok en gang er det en dødsstjerne som skal eksploderes. Her nøstes alle trilogiens tråder sammen, og handlingen strekker seg parallelt mellom skogmånen Endor, Dødsstjerne V.2 og opprørerflåten, som gir ensemblet av unike og ikoniske karakterer mulighet til å skinne på sitt aller sterkeste.
4. Rogue One: A Star Wars Story (2016)
Rogue One er en original og litt annerledes Star Wars-film som gir oss svaret på hva som skjedde i dagene før vi møter prinsesse Leia for første gang på flukt fra Darth Vader og gjengen i A New Hope. En drøss med nye karakterer, og ingen av dem bærer lyssverd?! Hele filmen er ett eneste stort gritty crescendo som kuliminerer i filmseriens kanskje fineste slutt.
3. Star Wars: The Empire Strikes Back (1980)
Den første Star Wars-oppfølgeren er en tyngre, mer voksen film om indre konflikt, med trippy drømme-aktige sekvenser og en skikkelig kjip avslutning. Gjengen blir forrådt, Darth Vader slipper sagaens største spoiler, Han Solo blir frosset ned og Luke mister hånda si!
Både budsjettet, ideene og kulissene er større i denne oppfølgeren, som tar oss med til isplaneten Hoth, introduserer oss for den grønne dokka Yoda og stiller spørsmål vi ikke ante at vi hadde etter den første filmen!
2. Star Wars: A New Hope (1977)
Filmen som la grunnlaget for alt som kom i etterkant står fortsatt igjen som en tidløs klassiker, og viser at kampen mellom den lyse og mørke siden med all symbolikken og arketypene filmen bruker transcenderer språk og kulturforskjeller. A New Hope er rett og slett en film med en lettfattelig og universell tematikk, satt i en ny, spennende og litt svulstig kontekst.
44 år etter filmens premiere fremstår filmen fortsatt både klassisk og moderne på én og samme tid. Vi møter unike og sterke karakterer som etterhvert har blitt en del av vår kollektive bevissthet, som lysluggede og naive Luke Skywalker, karismatiske Han Solo og en standhaftig prinsesse Leia som slett ikke er noen jomfru i nød.
1. Star Wars: The Last Jedi (2017)
Episode VIII av Skywalker-sagaen blir ofte omtalt som kontroversiell. Den fikk noen av filmseriens beste anmeldelser og er en av de mesttjenende kinofilmene noensinne, men The Last Jedi møtte også kraftig motstand fra en høylytt gruppe fans. Vi står fast ved at The Last Jedi har mer humor, dybde og i grunnen mer Star Wars enn noen annen Star Wars-film.
Filmen leker seg med forventninger og etablerte regler fra tidligere Star Wars-filmer, og fokuserer på universets kvinner, barn og minoritetspersoner. Historien tar for seg kreftene som gir virkelige mennesker legendestatus, og hvordan disse legendene både inspirerer nye generasjoner, og tynger prosjektet "legendene" jobbet for.