Gategutter

Filmatisering av Arne Skouens bok av samme navn.
Filmkontrollen
---


VOD
Bli med til 1920-årenes Oslo - til gata, hvor gjengen holder til. Gjengen med Karsten, Gotfred, Sofus, Høna og alle de andre. Gotfred er lederen i guttegjengen som stjeler kokos fra lastebiler. Karsten stikker ved et uhell Gotfred i hånden med en kniv. Lille Sofus blir syndebukken og føres til politiet av kokoskjøreren "Styggen". Etter knivuhellet tar Karstens mor til seg Gotfred, som kommer fra en oppløst familie. Gotfred utnytter raskt gjestfriheten, og Karsten blir sjalu. I oppgjøret mellom guttene forsøker Gotfred å drukne Karsten, og redningsmannen er Sofus. Filmen dreier seg videre om vennskapet mellom Karsten og Sofus og deres framtidsdrømmer, men arbeidsløshet, dårlig lønn og utnytting av unge mennesker truer disse drømmene.
"Sjokkerende ungdomskriminalitet fra 1920-tallet" het det da Arne Skouens debut først ble lansert.
Filmen ble en enorm suksess da den kom i l949, og regnes i dag som en av norsk films største klassikere.
SF Norge
---



DVD-utgivelsen
Oslos østkant i 1920 årene. En guttegjeng med lederen Gotfred i spissen stjeler kokos fra lastebiler. Karsten stikker ved et uhell Gotfred i hånden med en kniv. Lille Sofus blir syndebukken og føres til politiet av kokoskjøreren ?Styggen?. Etter knivuhellet tar Karstens mor til seg Gotfred, som kommer fra en oppløst familie. Gotfred utnytter raskt gjestfriheten, og Karsten blir sjalu. I oppgjøret mellom guttene forsøker Gotfred å drukne Karsten, og redningsmannen er Sofus. Filmen dreier seg videre om vennskapet mellom Karsten og Sofus og deres framtidsdrømmer, men arbeidsløshet, dårlig lønn og utnytting av unge mennesker truer disse drømmene.
Nordisk
---


24. mai 2003 døde Arne Skouen 89 år gammel. Hans regitalent var utvilsomt av internasjonalt format, og hans betydning for norsk film er kan hende uovertruffen. Likevel, filmindustrien var ikke alene om å få nyte hans talenter, og det kan være vanskelig å finne Skouen for bare buskas: filmskaper, dramatiker, sportsjournalist, samfunnsrefser, de svakes beskytter, og personlig kommentator i Dagbladet gjennom tiår. Oppfinner av terningkastet som anmelderverktøy i norsk presse, en bedrift han alltid skulle angre på. 17 spillefilmer laget han i løpet av 30 år; blant disse finner vi 4 av totalt 15 norske okkupasjonsfilmer. Skouens karriere som filmskaper startet på Kristoffer Aamots kontor på slutten av 40-tallet. Aamot var formann for styret i Norsk Film A/S. Han skulle gjøre romanen "Gategutter" til film, og ville gi kontrollen til forfatteren selv. Skouens filmerfaring begrenset seg på den tiden til noen dokumentaropptak og et halvt års opphold i Hollywood. Et par år etter samtalen på Aamots kontor, hadde Skouen laget et uhyre velspilt ungdomsdrama, introdusert det norske folk for Pål-Bang Hansen, og ikke minst introdusert Pål Bang-Hansen for filmen.

Handlingen i Gategutter er lagt til 1924, det store streikeåret i norsk fagbevegelse. En gjeng gutter hvis fedre er i streik reker gatelangs og snakker om å hjelpe familiene ut av den stadig mer fortvilte situasjonen. Filmens tagline lyder "Sjokkerende ungdomskriminalitet fra 1920-tallet". Denne sensasjonalistiske vinklingen er kan hende et resultat av Skouens Hollywood-opphold. Framfor noe er Gategutter nemlig en tett skildring av en guttegjeng som sees gjennom hverandres øyne uten først å filtreres gjennom den voksne regissørens nedlatende blikk. Skuespillerstaben er en blanding av profesjonelle og amatører, og innspillingen ble gjort i det som fremdeles var et arbeiderstrøk. Skouen var fra Grünerløkka, og det merkes: Dialogene i Gategutter er skrevet på dialekten han kjente fra Oslos østkant. I filmens samtid gjorde Gategutter det tydelig at en moderne realisme var i emning. Den hadde lite å gjøre med den tradisjonelle norske filmen, som i høy grad besto av filmatiseringer av nasjonal, klassisk diktning.

Barnetemaet, den realistiske, observerende stilen og de naturlige settingene har gitt Gategutter tilnavnet "Oslo, åpen by". Referansen er til Roberto Rossellinis neorealistiske mesterverk Roma, åpen by (1945, Cin v-00). Gategutter er et aldri så lite mesterverk i seg selv. Og Tom Tellefsen: Det var superstjerne du skulle blitt.

Kort:
"Sjokkerende ungdomskriminalitet fra 1920-tallet" het det da Arne Skouens debut først ble lansert. "Klassiker" hadde vært nok.

Bergen filmklubb
---



En bil med kokos-sekker til fabrikken kommer opp gjennom gata, og guttegjengen er klar til aksjon. Planen er den samme som så ofte før: De to største karene hiver seg opp på lasteplanet uten at sjåføren ser det. Med kniv skjærer de hull i nærmeste sekk, og så kaster de kokosbiter ned til kameratene som løper etter bilen. Siden deler de byttet.

I dag går det galt: Karsten kommer til å hogge feil, kniven hans flenger et dypt sår i armen til Gotfred, lederen for gjengen. Sjåføren hører skrikene, bråstanser og hopper ut, men er likevel for sen i vendingen. Alle guttene har stukket av. Såret til Gotfred blør voldsomt, men han berger seg hjem uten hjelp. Han bor på et elendig kammers sammen med sin ugifte mor som drikker og går på gata. Sjåføren har vært utsatt for slike overfall før, og nå vil han ha en syndebukk. Han får øye på Sofus, tar ham i nakken og sleper ham til politistasjonen. Men Sofus har ikke vært med på overfallet, han hører ikke til gjengen en gang.

Sofus kjenner guttene i gjengen, men røper dem ikke, og politiet lar saken gå videre til skolen. Heller ikke der sier Sofus navnene. De øverste klassene blir forhørt. Læreren undersøker hver eneste elev, og ser etter friske sår. Gotfred har skulket de siste dagene, på skolen tror de han har tredagers halsesjuke. Ingen av de andre skyldige tilstår, og Sofus får skoleris.

Karstens mor oppdager hele historien, tar hånd om Gotfred, pleier ham og skriver fraværsseddel til skolen for ham. Straks han greier seg selv, rømmer han med de få kronene hun og barna skulle levd av i flere uker.

En dag kommer Karsten fra havna med skjorta full av appelsiner. Han møter Gotfred som er ute med to ukjente gutter. De tre karene kaster seg over ham, gir ham juling og drukner ham nesten i et vasstrau for hester. Da Karsten våkner igjen, står Sofus bøyd over ham og smiler til ham. Sofus har drevet opplivningsøvelser og er meget kry av resultatet.

De to guttene blir venner etter dette, og straks de er ferdige med skolen, slår de seg sammen og leter etter arbeid. Karsten trekker seg tilbake fra gjengen, han vil hjelpe sin mor med å forsørge småsøsknene. Sofus får jobb hos en snill, gammel blikkenslager. Han får ikke noe større for det, men kan gjøre regning med å komme i lære. Karsten blir visergutt i en elektrisk forretning, en stilling avertert som framtidslære. Men en kar som kjenner innehaveren advarer Karsten og sier han vil bli oppsagt den dagen han krever å komme i lære. Karsten ber om dette, og får sparken på stedet.

Skuffet og harmfull går Karsten hjem. Han slår seg sammen med guttene i gjengen igjen. Han er bitter på samfunnet som tillater noen mennesker å bruke andre.

Det bryter ut en alvorlig arbeidskonflikt. Guttene i gata kommer sammen og drøfter hvordan de skal kunne hjelpe sine streikende fedre og brødre. Reidar forteller at sjåføren på en av kokosbilene er streikebryter, og de blir enige om å stanse ham. Reidar drøfter angrepsplanen med Karsten. Reidar blir etter hvert lederen for flokken, mens den asosiale Gotfred kommer i bakgrunnen.

Guttene går til storangrep på streikebryterens bil. Sjåføren blir slått ned og bilen ramponert. Stikk imot avtalen går Gotfred til angrep på sjåføren med kniv, og han ville uten tvil ha drept ham hvis ikke politiet hadde grepet ham i siste liten. Hele flokken ender på politistasjonen, men mer kommer til å hende.

(Fra programheftet)
---


* Arne Skouens regidebut og en norsk filmklassiker * En skildring fra arbeidermiljø på Oslo østkant i 20-åra * En spennende film om kameratskap, solidaritet og opprør * For norsk film et skritt nærmere den norske virkeligheten * Laget i den italienske neorealismens ånd ---
---


Arne Skouens debut-film ble en enorm suksess da den kom i l949, og regnes i dag som en klassiker. Bli med til mellomkrigstidens Oslo - til gata, hvor gjengen holder til. Gjengen med Karsten, Gotfred, Sofus, Høna og alle de andre.
---


Guttene i gjengen blir spilt av bl.a. Tom Tellefsen, Ivar Thorkildsen, Pål Bang-Hansen, Svein Byhring og Per Arne Knobelauch.
Filmen bygger på Skouens roman med samme navn fra 1948.

NFI
---


Norsk neorealisme

Filmen Gategutter bygger på en konkret historisk situasjon. 1924 var det alvorligste kampår i fagbevegelsens historie. Jernstreiken som startet i november 1923 varte i 7 måneder og resulterte i et tap på 3.5 millioner arbeidsdager. I januar gikk havnearbeiderne i streik, streikebrytere ble satt inn, og i slutten av februar var 75.000 arbeidere enten i streik eller lock-out. Mot denne bakgrunnen følger vi noen gategutters opplevelse av situasjonen. De lever sitt liv i gata og holder sammen i kokkosknabbing fra biler, men kjemper ellers for å overleve hver for seg. Hovedpersonen Karsten dras mellom gata og livet der på den ene siden, og moren og hennes moral på den andre. Alvoret kommer inn med streik og streikebryting, og Karsten ser at han står overfor et valg, at han hører til i en større sammenheng enn han har visst til da.

Gategutter er en film i neorealismens ånd. Profesjonelle fagfolk til tross, Arne Skouen og hans venn Ulf Greber valgte å engasjere amatørskuespillere til å spille viktige roller i filmen. Hovedrollene ble spilt av "gategutter", og også flere av de voksne rollene ble besatt med amatører. Den italienske neorealismens programærklæring var et den skulle filme virkeligheten, eller snarere den skjulte virkeligheten, den som ikke tidligere var blitt vist på film. Neorealismen var en ny humanisme, der filmskaperne beskrev individer i samfunnet, med en sterk betoning på underklassen, dvs. arbeiderne. Man skulle vise fram tingenes egentlige tilstand, tingene slik de var - uten analyse. Virkeligheten var i seg selv nok. Gategutter tar utgangspunkt i vanlige mennesker. Filmen observerer og skildrer hverdagens slit og fattigdom, ofte med et litt sentimentalt preg. Den er filmet i samme fattigstrøk som arbeiderne bodde i den gang, og fremdeles bodde i da filmen ble laget.

Neorealistene brukte distinkte stilistiske konvensjoner for å fremstille sine tema. Gategutter innehar mange av disse. For det første valgte Skouen en naturlig ikkestilisert skuespillerstil. Han blandet skuespillerne med amatører. Skouens originale replikker var skrevet med dialekt fra Oslos østkant. Den fotografiske stilen som nesten er dokumentarisk får fram en naturlig skildring av den røffe virkelighet. Alt dette er med på å gi Gategutter et preg av sann realisme. Skouen har gjort hverdagen til drama.

Cinemateket 1997
---


Oslos østkant i 1920-åra: En bil med kokossekker til fabrikken kommer oppover gata, og guttegjengen er klar til aksjon. Men kokosslang er en farlig sport, og kameratskapet og solidariteten blir satt på prøve.
NRK
---


Matiné av Arne Skouen

I Norske filmminner i dag møter vi en gutteflokk fra 20-årene. Filmen gir et bilde av de sosiale forhold i datidens Oslo.

Gjengen hører til i gatene og stjeler kokos fra lastebiler på vei til fabrikken.

Det er en farlig lek som skal bli alvor når storstreiken kommer. Da blir lastebilsjåføren "Styggen" angrepet av guttene, og lasten og bilen blir ødelagt.

En av guttene, Gotfred, går til og med løs på "Styggen", og det varer ikke lenge før han blir arrestert av politiet.
NRK1 2004
---