Almost Famous

William kontakter Lester Bangs, den legendariske rockjournalisten og redaktøren av Creem Magazine. Bangs blir en slags mentor og veileder for William og gir ham hans første oppdrag. Disse fører til at han blir lagt merke til av redaktørene i det vesentlig større Rolling Stone, som tar kontakt med ham for å få ham om bord. Hans første oppdrag for Rolling Stone er å intervjue Stillwater, et band med et par plater i bagasjen, men som ennå ikke har klart å bryte gjennom til de store massene.

Stillwater tar en smule motvillig William under sine vinger. På den ene siden representerer han fienden, musikkpressen med makt til å avgjøre den videre skjebnen for dem som band. På den andre siden faller medlemmene, og da spesielt gitaristen Russell Hammond, for den unge og entusiastiske William. Bare 15 år gammel, men likevel en åpenbart kunnskapsrik ung mann som ser ut til å kjenne bandets historie like godt som eller bedre enn dem
selv.

William blir med Stillwater på turné, og befinner seg med det i bandets innerste krets. Han reiser med dem i bussen, bor på de samme hotellene, følger dem fra by til by og konsert til konsert. Han møter den karismatiske og mystiske Penny Lane, som insisterer på at hun ikke er en groupie, likeså venninnene hennes, ingen av dem særlig mye eldre enn William. Han observerer det utsvevende og dekadente rock'n'roll-livet med alkohol og dop, balansert av frihetsfølelse og moro. Medaljens bakside viser også interne konflikter i bandet, og den evige kjærligheten, representert av løfter om fri sex som er mer forpliktende enn de involverte tror.

Alt dette er William vitne til mens han dag etter dag må rapportere hjem til sin mor som i stadig større grad er livredd for sønnen sin. Og jakten på den gode story er heller ingen enkel sak. William blir pålagt restriksjoner av en manipulerende Russell, som heller ikke er i stand til å sette seg ned med den unge mannen for å bli intervjuet. Hele tiden er det "i morgen", "når vi kommer til Cleveland" og andre unnskyldninger, mens redaktørene i Rolling Stone puster ham i nakken og lurer på når han kan levere.

Regissør og manusforfatter CAMERON CROWE har basert historien om William Miller delvis på sin egen historie. I likhet med William var også Crowe bare 15 år gammel da han i 1973 startet sin journalistkarriere, og som 16-åring ble han fast medlem av redaksjonen i Rolling Stone, der han senere ble redaktør. Som tenåring intervjuet han mange av datidens mest innflytelsesrike artister. Han har også skrevet for publikasjoner som Creem, Playboy og Los Angeles Times. I 1979, som 22-åring, skrev han bestselgerromanen Fast Times At Ridgemont High som også ble en hitfilm i 1982, med manus skrevet av Crowe selv. I 1989 debuterte han selv som filmskaper med Say Anything... som han både skrev og regisserte. Det samme gjorde han med Singles (1992) og Jerry Maguire (1996), sistnevnte en stor
Oscar-suksess.