«Civil War» kan bli årets mest eksplosive film i USA

Det skjer bare måneder før et svært viktig presidentvalg, noe som ifølge nyhetsbyrået AP gjør den til årets potensielt mest eksplosive Hollywood-film.

Tidligere har filmskaper Alex Garland tatt for seg en virusskapt pandemi i «28 Days Later» (2002) og en ukontrollert kunstig intelligens i «Ex Machina» (2014). I sin nye film «Civil War» skildrer han et USA i nær fremtid der krigen herjer.

Koronamanus

Han skrev manuset i 2020, da samfunn verden over gikk i spinn over covid-19-spørsmålet, og mange fryktet utsiktene til at alt skulle bryte sammen.

Men han tok ikke direkte utgangspunkt i dagens polariserte virkelighet. I Garlands krig har California og Texas alliert seg mot en fascistisk president som har bemektiget seg en tredje presidentperiode – og avviklet FBI.

En gruppe journalister er på vei mot Washington, D.C. Underveis ser de resultatet av krigføring på amerikansk jord – bombing, skuddvekslinger, henrettelser.

Varselsskudd

Garland har lenge vært fascinert av hvor hurtig samfunn kan gå i oppløsning. Han mener vestlige demokratier kan lene seg for mye på sin egen følelse av å være noe spesielt. Han anser ikke «Civil War» som kynisk – mer som et varselsskudd.

– Konsekvensene er så alvorlige at det ikke å ta trusselen på alvor i seg selv er en form for sinnssykdom, sier han til AP.

Foreløpig har ikke «Civil War» ført til kontroverser, noe som kan skyldes Garlands innfallsvinkel med få direkte hentydninger til de dypeste skillene i dagens amerikanske politikk. Han lar California og Texas bli allierte, noe som fjerner enhver «blå stat mot rød stat»-problemstilling, mens verken rase eller inntekt fremstår som noe splittende, og heller ikke presidentens parti er spesifisert.

Begeistret Dunst

– Jeg hadde aldri lest et manus som dette, og jeg har aldri sett en film som dette før, sa Kirsten Dunst, som spiller pressefotograf, da filmen ble vist på SXSW-festivalen i mars.

Jesse Plemons spiller en skrekkelig militant som forhører hovedkarakterene med spørsmål som «Hva slags amerikaner er du?». Selv om man aldri ser byen, så refereres det i filmen til Charlottesville i Virginia – beryktet for sin hvite maktdemonstrasjon i 2017 – som en frontlinje i krigen.

– Filmen bare rapporterer journalistisk, lyder Alex Garlands svar på valg som dette. Han sier at det å finne den rette balansen var utfordrende, og forteller om endeløse diskusjoner om hva som var passende.

– Planen var å lage en overbevisende og engasjerende film. Produktet av en slik overbevisende og engasjerende film er en samtale. Da blir spørsmålet: Hvordan sørger du for at du ikke stopper samtalen allerede i første ledd av ligningen?

Journalister i front

Derfor valgte han å la «Civil War» ha journalister i forgrunnen, og den sentrale rollen de har når det gjelder å fange opp kritiske hendelser under livsfarlige forhold.

– Upartisk journalistikk er blitt undergravd, sier Garland, som i sin film lar den være bokstavelig talt under angrep. «Hans» journalister kan være uenige, de kan være kompromittert som individer, men de holder fast ved ideen om journalistikk.

Det kostet 50 millioner dollar å lage «Civil War», som er det anerkjente uavhengige studioet A24s dyreste film til nå. Man håper å nå et bredt publikum, og den vil bli vist i Imax-kinoer.

– Mindre fjernt

Etter at han hadde skrevet ferdig manuset til «Civil War», satt Garland foran TV-skjermen og så et opprør utspille seg da menneskemengder stormet Capitol 6. januar 2021. Sinnet han følte på, tok han med seg videre inn i filmprosjektet.

– Noe som hadde føltes ganske fjernt, føltes mindre fjernt, konstaterer han.

«Civil War» har norsk kinopremiere 19. april - billetter finner du her