Harry Potter-produsentene planlegger ny filmtrilogi

Bokserien "Beistet og Bettina" lærer oss helt nye ting. Eksempelvis at et beist lukter som kokt kål, og at det ikke akkurat skorter på sikkel.

I de så langt to bøkene møter vi også en kjekkas på 512 år, Ebenezer, som har beistet boende hos seg. Bortsett fra det å få matet den digre grå slukhalsen på loftet, har Ebenezer få bekymringer. Beistet kan nemlig spy ut alt vår mann måtte ønske seg av jordisk gods og gull – som takk for maten.

Men en dag skal Ebenezers liv snus på hodet. Beistet vil nemlig ha et barn servert. Ebenezer får tak i den svært så usympatiske jentungen Bettina, men det skal vise seg at denne har mer enn ett ess i ermet.

– Ser du verden med barneøyne, så ser du et grenseløst sted der alt kan skje, sier hjernen bak "Beistet og Bettina", britiske Jack Meggitt-Phillips. Han er på vei til litteraturfestivalen på Lillehammer, men først gjør han et stopp i Oslo.

– For meg er disse bøkene mer komedie enn skrekk, det er eventyr som tar deg med bort fra den forutsigbare hverdagen din, legger han til – og røper at han tidlig ble glad i Lemony Snickets onde greve – og Roald Dahls skumle hekser.

– Det at alt kan skje i disse barnebokuniversene drev meg til å lese videre, det var ikke grenser for skumle hus, nifse skapninger og overlevelsesdyktige barn, sier forfatteren – som har stor tro på at de fleste unger har evnen til å verdsette et realt eventyr, ispedd litt små-makabre detaljer.

– Så lenge det er snakk om eventyr, da tåler både store og små en god del. Særlig om du balanserer det hele med humor, mener forfatteren.

Les også: Daniel Radcliffe sier nei til ny Harry Potter-film

STOR SUKSESS: Briten Jack Meggitt-Phillips (29) er i ferd med å erobre verden med sine barnebøker om "Beistet og Bettina".

Var veloppdragen

Jack Meggitt-Phillips romankarakter Bettina er ikke særlig lik sin skaper. Den rebelske Bettina elsker eksempelvis å stappe meitemarker opp i andre barns neser, og hun bærer en button med påskriften "Drit og dra".

Forfatteren på sin side møter oss iført sin lyseste sommerdress, og han legger snart for dagen sin forkjærlighet for britisk te og gode samtaler med mor.

– Jeg var et svært så veloppdragent barn, jeg kan ikke huske at jeg gjorde særlig med ugagn. Å skrive fram Bettina ble i så måte en mulighet for meg, i selskap med henne får jeg utløp for alle rampestrekene jeg sikkert burde ha gjort, ler forfatteren. Som har mer til felles med den elegant antrukne 512-åringen Ebenezer.

– Men vi får håpe at likheten stopper ved dressene og te-entusiasmen, for han er jo uten tvil verdens største egoist! Det han og Bettina har felles er jo nettopp dette at de ikke er særlig gode og snille eksemplarer av menneskeheten. Men sammen prøver de å bli litt bedre, utdyper forfatteren om tospannet.

Her hjemme har kritikerne trykket både Bettina og Ebenezer til lattermilde bryst, og bøkene er under utgivelse i over 30 land.

– Da det først løsnet skjedde alt på én gang. På én og samme uke fikk jeg bokavtalen som gjør at jeg nå kan skrive på fulltid, og samtidig meldte Harry Potter-produsentene og Warner Bros. seg. Jeg kløp meg selv ustanselig i armen, jeg var helt nummen, forteller forfatteren.

Nådeløs kritiker

En ting er at bøkene slår an i hjemlandet England, der en hel armé av forfattere har fulgt i de nokså røffe Roald Dahl-fotsporene. David Walliams er bare et eksempel på en forfatter som gjør lykke med fortellinger om til dels grusomme voksne og svært snartenkte, men ikke altfor høflige barn. Helt siden Dickens dager har det vært god britisk tradisjon å fortelle historier om unger som nesten stryker med i en verden full av fæle, eksentriske og dumme voksne.

– Alt utenlandssalget er en stor overraskelse, framholder forfatteren. Som sier han bruker sin kjære mor som testleser under skriveprosessen.

– Jeg plager henne ustanselig med avsnitt hun må lese. Det aller første kapitlet, i den aller første boken, ga hun sine beste skussmål. Siden har hun vært ganske nådeløs i sine tilbakemeldinger, sier han. Men legger til at han først og fremst skriver for å underholde seg selv.

– Det er derfor jeg skriver meg så langt vekk fra egen hverdag. Jeg vil ut på eventyr.

Om bøkene har en moral, tross alt? Forfatteren trekker litt på det.

– Fortellingene sier noe om at uansett hvor dårlig du er som menneske, så finnes det alltid noen der ute som kan matche deg.

Meggitt-Phillips smiler skjelmsk – og tilføyer:

– For å være litt seriøs: Det handler om at alle trenger vennskap. For å ha en venn kan være vel så viktig som å ha familie. Og en venn kan faktisk bli familien din.