I hodet til Ole Giæver

– Poenget har vel vært å være en slags markør, en som andre kan kjenne seg igjen i, sier filmskaperen til NTB.

Filmen fikk internasjonal premiere under filmfestivalen i Berlin, men nå venter det norske publikummet på hans 90 minutter med refleksjon, filosofi og eksistensielle spørsmål.

At "Fra balkongen" blir satt opp akkurat nå er ikke tilfeldig, forklarer han.

– Sommeren gir for meg rom til å stoppe opp og tenke over året som er gått og hvor jeg befinner meg i livet. Det er i denne årstiden mange av oss har litt ekstra tid til å tenke. For meg er det på sommeren jeg tenker på hvem jeg vil være fremover, og hvor jeg vil gå.

Les også: Sommerens filmperler på kino 2017

Livet og filmen

Ole Giæver, ofte omtalt som landets mest originale filmregissør, tenker i sin nye film høyt mens vi får gløtte inn i livet hans. Vi ser situasjoner han havner oppi som småbarnsfar, vi får filmklipp fra ungdomstiden – og vi følger ham kort sagt gjennom store og små begivenheter. Det handler om det lille livet i det store universet. For selv om Giæver mener han lever et ganske traust og vanlig liv, så mener han også følgende:

– Jeg tror alles liv er en film verdig. Vi går alle rundt og bærer på gleder og sorger, små og store dramaer utspiller seg overalt.

At det hviler noe Knausgård-aktig over det å rette kameraet mot seg selv, går han glatt med på:

– Absolutt. Og det ligger i tiden, dette med å se på seg selv. Men det er viktig å tenke på hvorfor Knausgård treffer så bredt. Det er på grunn av alt det universelle han klarer å få sagt om det å leve. Slik håper jeg det kan være med filmene mine også. Jeg prøver å si noe om det å være et menneske.

Han legger til at vi som sitter øverst på den berømte behovspyramiden kanskje har få reelle bekymringer, og dermed blir det kanskje også litt langt mellom de virkelig store følelsene. Men regissøren sier det skjedde noe interessant da han spilte inn "Fra balkongen".

– Du vet hvordan vi tenker at vi følte så sterkt da vi var pur unge? Men midt i innspillingen begynte filmen å snakke tilbake til meg. Det jeg ser, særlig i klippene med barna, er hvor tilstedeværende jeg faktisk er. Jeg er helt sikker på at når barna flytter ut så kommer jeg til å se tilbake på denne tiden og tenke på hvor sterkt alt var. Jeg kommer helt sikkert til å tenke at den tiden jeg lever nå var den mest gylne.

Les også: Det storslåtte filmåret 2018

– Bare vås

Giævers nye film lander på kinoene 30. juni, og filmskaperen håper den vil appellere til mange.

– Jeg tror alle tenker på eksistensielle spørsmål, de ligger jo der i bakhodet og kverner. Men det blir flyktige tanker fordi det er så mye annet som krever oss. Tanken med "Fra balkongen" er å løfte fram alt dette tankegodset som jeg tror er nokså felles for oss mennesker. Videre vil jeg altså si noe om det lille livet, jeg håper jeg får fram at det er verdifullt, at det betyr noe.

Å gå tett på seg selv er en ting. Men hva syntes familien til filmskaperen om å bli satt under lupen i "Fra balkongen"?

– De var støttende og hadde god forståelse av filmprosjektet. Når det gjelder ungene mine er jeg veldig opptatt av å ikke invadere deres privatliv. De får ha tankene sine for seg selv. Det er inn i mitt hode jeg inviterer publikum med.

Bare en scene i filmen var Giæver litt usikker på. Det er en scene som går veldig tett på ham der han ligger alene i ei hotellseng og snakker "bare vås".

– Det er jo helt klart rart for meg å sitte og se på det der. Men scenen treffer fint og utløser masse applaus og begeistring, så den har absolutt fortjent sin plass i filmen, ler han. Og forteller hvordan humor er en viktig del av han fortellerkunst.

– Latter og gråt kommer fra samme sted. Og jeg vil inn dit – og berøre, sier han avslutningsvis.

"Fra balkongen" har premiere 30. juni - mer om filmen, trailere og billetter finner du her