"Lars er LOL" har blitt film: – Mobbing setter evige spor

Sju år er gått siden Iben Akerlie publiserte kritikerroste "Lars er LOL". Like lenge har Eirik Sæter Stordahl jobbet for å lage film av sin gamle gymnasvenninnes barnebok.

Ifølge regidebutanten er tidspunktet perfekt når den inntar kinolerretet fredag.

"Etter korona har antallet barn som opplever mobbing på skolen, økt kraftig," sier Stordahl (35) til NTB.

Han viser til rapporter som Utdanningsdirektoratets Elevundersøkelsen – og til at hverdagen blir stadig mer digital.

"Hvis du kaller en jente "stygg" i skolegården, får du vondt inni deg når du ser hvor lei seg hun blir," illustrerer Stordahl.

– Hvis du gjør det fra dataen eller mobilen, får du ikke den samme direkte responsen. Det er mye lettere å være slem når du gjemmer deg bak en skjerm. Og som en som har opplevd mobbing som barn, vet jeg hvor ødeleggende den er. Mobbing setter evige spor.

Lars er LOL går på kino nå. Kjøp billetter til filmen her!

Annerledeshet

Tittelfiguren i Lars er LOL har Downs syndrom. Når han skifter skole, får han en ny bestevenn i Amanda. Vennskapet blir imidlertid satt på prøve idet "klassekamerater" oppretter en blogg for å drive gjøn med Lars. Amanda lar seg presse til å dele private videobilder av ham fordi hun er redd for å bli latterliggjort selv.

"Kjernen handler om annerledeshet," sier Stordahl, som er filmutdannet og bosatt i Danmark.

– Mens Amanda vil passe inn og er redd for å skille seg ut, er Lars annerledes på en måte som ikke lar seg skjule. Gjennom møtet med ham skjønner hun etter hvert hvor fint det er å vise annerledesheten sin.

Forfatter Akerlie har vært tungt involvert i manusarbeidet. Stordahl mener duoen så et lys med det fjerde utkastet.

– Det tematiske prismet ble: "Hvis du ikke tør å vise verden hvem du er, kommer du til å såre både deg selv og alle du er glad i." Det er det Amandas karakterreise går ut på. Og det er vennskapet med Lars som muliggjør den reisen.

Full sirkel

Opptakene fant sted på Oslo-skolen hvor Stordahl trådde sine barnesko på 90-tallet. Det skal ikke ha vært enkelt da heller.

"Alle gutta spilte fotball. Det gjorde ikke jeg. Jeg satt hjemme og skrev fantasyromaner eller lekte med tresverd i skogen," røper Stordahl sorgmuntert.

"Legg til at jeg var litt smålubben, og mer skulle ikke til før jeg fikk kommentarer. Men ingen av de som mobbet meg, var onde – de var bare barn," presiserer han.

– Og det er noe av det jeg liker med historien til Iben: Amanda er ikke et dårlig menneske. Hun gjør en dårlig ting – som hun heldigvis får anledning til å rette opp.

I Amanda-rollen finner vi Lilly Winger Schmidt, mens Adrian Øverjordet Vestnes spiller Lars. Stordahl berømmer castingansvarlig Celine Engebrigtsen for innsatsen med å introdusere begge.

– I Adrians årskull er det 40 norske gutter med Downs syndrom. Det at Adrian finnes, er én av de tusen tingene vi har hatt hell med i prosjektet. Det har vært helt fantastisk å se hvordan han har vokst med oppgaven. Han er ekte skuespiller nå.

Skam og styrke

– "Serr", "seff", "chill": Hvordan klarer to 35-åringer å holde seg à jour med kidsa språklig?

– Vi har med verdens beste konsulenter: Barna selv. Ved å bruke dem som filter håper vi at vi har klart å lage noe som føles nært og troverdig. Og ved å rekruttere fra store deler av Østlandet håper vi at vi reflekterer mer enn én sosiolekt.

– Hva ble veien ut av mobbingen for deg?

– Det var nettopp det at jeg skrev fantasyromaner da jeg var 11. For snart var det en annen i klassen som syntes sånt var gøy – og så lånte vi pappas kamera og begynte å filme også.

Stordahl skinner opp over formiddagskaffen.

"Den første kortfilmen min laget jeg da jeg var like gammel som barna her, på den samme skolen," rapporterer han overfor NTB.

– Film ble min redning – min "Lars", om du vil. Alt jeg hadde skammet meg over, ble plutselig en styrke.

Lars er LOL går på kino nå. Kjøp billetter til filmen her!