Å leve sitt eget liv

En av Godards mest helstøpte og vellykkede filmer. Et viktig tema som stadig går igjen i hans filmer er prostitusjon både på det personlige og det sosiale plan. Godard behandler det først på det personlige for siden å utvide perspektivet til de allmenne aspekter. Cinemateket --- DVD-utgivelsen ?Livet skal leves? er en hjørnesten i den franske nybølgen Et oppfinnsomhetens mesterverk? like grenseoverskridende i dag som den var på 60-tallet - bbc.co.uk Jean Luc Godards mesterverk ?Livet skal leves? regnes ikke bare som en av de viktigste filmene i 60-tallets franske nybølge ? filmen hører også til blant regissørens viktigste. Godards danske muse Anna Karina spiller hovedrollen som Nana ? piken som drømmer om en karriere som skuespillerinne, men som ender som prostituert. Livet skal leves er en gripende historie og en kunstnerisk milepæl, laget av en filmskaper med en unik forståelse for filmmediet. ?Hvis man vil lære 60-tallet nærmere å kjenne, finnes det ingen bedre innfallsvinkler enn Jean-Luc Godards filmer og Bob Dylans sanger. Begge kunstnere hadde dette merkelige tiåret under huden i så stor grad at deres verker nærmest er dagbøker fra perioden? - Christian Braad Thomsen VME --- Anna Karina i tolv tablåer Å leve sitt liv er en av Godards mest presise, kompakte og poengterte filmer. Gjennom tolv tablåer presenteres vi for Nana, i Anna Karinas skikkelse, i ulike situasjoner. I løpet av filmen går hun fra et døende ekteskap og en jobb i en platebutikk til en tilværelse som prostituert. Godard har ikke hastverk med den narrative fremdriften, og det er nettopp dvelingen og meditasjonen som er filmens styrke, enten det er snakk om et nærbilde av Anna Karina som holdes i det som ellers ville være en unaturlig lang periode, eller sekvensen hvor den franske filosofen Brice Parain snakker til (den ikke-intellektuelle) Nana om lingvistisk filosofi og om språkets utilstrekkelighet som kommunikasjonsmedium. Å leve sitt liv er først og fremst, men ikke ene og alene, et studie av en vakker kvinne. Anna Karina har en slags helgenaktig aura rundt seg og fremstår som uskyldig, oppriktig og ren, til tross for at hun ender opp som hore. På eminent Godardsk måte skjer vendepunktet når Nana gråtende ser de sterke nærbildene av Maria Falconetti i Dreyers La Passion de Jeanne D'Arc,en film Å leve sitt liv bærer sterkt preg av å være inspirert av. (Som kuriositet kan det også nevnes at Falconetti fikk psykiske problemer etter Jeanne D'Arc og endte som prostituert.) Det er ikke til å unnslå at Å leve sitt liv oppleves som en av Godards mest personlige filmer. Dette er hans portrett av sin kone Anna Karina, men det er også en selvbevisst meditasjon over måten han ser og forstår henne og virkeligheten på. I en av scenene ser vi en av Nanas kunder lese Charles Baudelaires oversettelse av Edgar Allan Poes "The Oval Portrait", om en kunstner som maler et portrett av sin kone og ser henne dø i det øyeblikk portrettet er ferdig. Det vi hører er Godards egen stemme, ikke skuespillerens. Å leve sitt liv fortelles gjennom et meget personlig kameraøye som iakttar og observerer løst sammenføyde, men meget subjektivt filtrerte bruddstykker av stemmer og stemninger, med Anna Karina i sentrum. Filmen er pseudo-dokumentarisk, umiskjennelig "essayistisk", men i all hovedsak et meget vellykket stykke fiksjon. jl Cinemateket 1997