Min andre mor

"Hushjelpens søte hevn. Min andre mor er en bittersøt komedie om sosial oppvåkning, både for hovedpersonene og publikum." (Dagens Næringsliv) --- "Treffer godt der det gjør vondt. Brasilianske Min andre mor er et nært portrett av hvor vondt og vanskelig det kan være å ofre samvær med sine nærmeste for å kunne forsørge egen familie. Og hvor vemmelig det kan være når mennesker ser ned på hverandre." Filmpolitiet P3(5) --- Min andre mor har et enormt hjerte og utallige vittige kommentarer på lager. FilmMagasinet (5) --- "De fleste vil etter hvert være kjent med butleren Mr. Carson, den vaktsomme grensevakten i Downton Abbey, som holder oppsyn med tidig og utidig, passende og upassende. Det er grenser man simpelthen ikke trår over. Vi har alle våre roller å spille i livets teater, og disse må respekteres. Alternativet er kaos og uorden - mennesket som en del av dyreriket. I brasilianske "Min andre mor", som vant publikumsprisen i Berlin, møter vi den moderne og latinamerikanske varianten av Mr. Carson, hushjelpen og barnepiken Val (fabelaktig spilt av Regina Casé). I nærmest hver eneste scene pusser og vasker hun på et eller annet; alltid beskjeftiget med å rydde, brette, henge opp og å holde orden. Tretten år i residensen til Dr. Carlos og Fru Barbara har gjort henne til en integrert del av familien, så innlosjert at den snart voksne sønnen i huset (Fabinho) symptomatisk nok kommer krypende opp i hennes seng når han trenger trøst og kjærtegn, men ikke så mye at det har gått utover rolleforståelsen. Det er stoler hun ikke kan sitte i, bord hun ikke kan sitte ved, og basseng hun ikke kan plaske i. Det får være grenser. "Min andre mor" setter slik en rekke usynlige og uuttalte barrierer i spill - knyttet til arv, klasse, sosial mobilitet, utdanning, penger og moderskap. Ikke helt ulikt "The Help" (2011) og chilenske "The Maid" (2009). Alle disse sperringene utsettes for ytterligere press når hushjelpens 19 år gamle datter, Jéssica, flytter inn for en periode mens hun leter etter et sted å bo. I motsetning til moren, som hun ikke har sett på ti år, er datteren av den freidige og oppdriftsrettede sorten. Der moren synes tilpass med sin hylle her i livet, setter datteren opp en berettiget mine. Aldri i verden at hun finner seg i å behandles som en annenrangs borger. Neste stopp er derfor arkitektstudier siden "arkitektur er et instrument for sosial endring". En påstand som står i skarp kontrast til det dramaet som snart skal utspille seg innenfor husets fire vegger, der datteren konfronteres med morens institusjonaliserte og tilvante underdanighet. Arkitektur som instrument for sosial stillstand. Konfliktene tegnes i et sobert språk, fritt for fakter og melodrama. Med ett unntak - Dr. Carlos' begjærlige blikk på den nye "husokkupanten" - dirigerer regissør Anna Muylaert et velskrevet og velspilt kammerspill, der roller snus på hodet og konflikter og sympatier følger uforutsigbare mønster. Husket jeg å nevne rolleprestasjonen til Regina Casé? Klasseprivilegier og sosioøkonomiske drøftinger til side; det viktigste spørsmålet er likevel: Hva vil det si å være mor? Hvor mye har blod, gener og svangerskap å si? Hva er morskjærlighet? Her tangerer "Min andre mor" en pågående bioteknologi-debatt her hjemme. Finnes det biologiske bånd som kaller med uforminsket kraft - uansett distanse? Og hva vil det si at det aller fineste og "moderlige" forholdet i filmen - det mellom hushjelpen og sønnen i huset - også er definert av en arbeidskontrakt? Videre: Hva slags forpliktelser har Val overfor en datter som bare har forakt til overs for morens yrkesvalg? Og hva slags forpliktelser har datteren overfor en mor som har vært fraværende i ti år? "Min andre mor" har ingen bastante svar, men et ømt blikk og et vell av nyanserende bemerkninger. Forankret i en dyp, menneskelig innsikt." BT's anmeldelse til terningkast 6!