Forbrytelsens Element

FORBRYTELSENS ELEMENT Forbrydelsens element. Regi: Lars von Trier. Danmark 1984. Manus: Tom Elling, Thomas Gislason, William Quarshie, Lars von Trier, Niels Vørsel og Stephen Wakelam. Foto: Tom Elling. Musikk: Bo Holten. Medv.: Michael Elphick, Esmond Knight, MeMe Lai, Lars von Trier m.fl. Utleie: NFI. 35 mm, farger, 1 t 44 min. Framtiden stinker forfall, fordervelse og forbrytelse Forbrytelsens element er en dystopisk kriminalfilm. Politietterforsker Fischer prøver hos en psykoanalytiker i Kairo å få klarhet i sine fortrengte traumatiske opplevelser fra oppdrag i Europa. Filmen bringer oss, sammen med Fischer, ut på etterforskning av "lottomordene": mord hvor småjenter blir funnet kvalt og lemlestet på identisk vis i ulike byer. Det Europa Fischer møter på sin etterforsking er et Europa i forfall. Man kan ikke lenger skille årstidene fra hverandre. Pesten dreper, teknikken har sluttet å fungere og det fullstendige kaos rår. Som det sies i filmen: "Her finnes lov, men ingen orden. Her finnes anarki, men ingen frihet." I jakten på morderen oppsøker Fischer sin gamle lærer fra politiakademiet. Sistnevnte hadde en gang en teori om "the element of crime", hvor etterforskeren må identifisere seg totalt med den kriminelle for å oppklare saken. Den gamle læreren avfeier nå teorien som farlig fiksjon. Etter hvert som Fischer rekonstruerer den hovedmistenkte begynner han å forstå den kompleksitet, geografi og systematikk som ligger bak mordene. Det er først og fremst bildene som gjør Forbrytelsens element til en god dystopisk film. Bildene som tegnes av Europa er så fylt opp til randen av detaljer at vi mister oversikten og får lyst til å se filmen en gang til. Filmen har en gjennomgående klaustrofobisk stemning. Vi kan føle trykket, lukten av innestengt luft og forfall. Lyset er hele tiden dempet. Fargen på bildene er en sykelig gulfarge som aldri tar slutt. Bildene er alltid rå og brutale, og von Trier overøser oss med sanseinntrykk som ser ut som de er hentet fra kloakkvann. Likevel er bildene samstemte og vi sitter igjen med en følelse av å ha sett noe frastøtende og ekkelt, men i en estetisk tiltalende form. Von Trier benytter seg av engelske skuespillere da han mener at det internasjonale kriminelle språk er engelsk. I tillegg må det nevnes at han ønsket å nå et større publikum enn bare Skandinavia. Filmen springer ut fra von Triers kjærlighet til film noir. Den henter tydelig mye inspirasjon fra denne sjangeren, men også fra tysk ekspresjonisme og science fiction. Von Trier har med Forbrytelsens element blitt beskyldt for å lage en film hvor alt er hentet fra andre filmer, man kan nevne Fritz Langs M (1931, Bfk h-03), Mad Max (1979), samt stemmingen i Stalker (1979, Bfk v-03). Filmen inneholder mange skjulte referanser til andre filmer, men uansett er dette von Triers dystopiske visjon av et Europa i forfall. Forbrytelsens element er von Triers debutfilm og filmen vant Grand Prix i Cannes i 1984 for beste tekniske bidrag. Kort: Lars von Triers dystopiske fremtidsvisjon av et Europa i forfall. Kriminaletterforsker Fischer jakter på en bestialsk barnemorder, men møter et Europa gått av hengslene. Filmen er von Triers debutfilm og vant prisen for beste tekniske bidrag ved Cannes-festivalen i 1984. Bergen filmklubb --- Politimannen Fischer er vendt tilbake til Cairo fra et etterforskningsoppdrag i et forfallent og dekadent Europa, hvor han skulle finne ut hvem som sto bak Lotto-mordene. Under hypnose blir han klar over hvem den virkelige morderen er. .. filmen må klassifieres som "smal" og med interesse for et spesielt interessert publikum med sans for drøfting av virkemidler og formspråk. Gudmund Hummevoll Publikumspanel: 6,2 av 10 Film-Nytt 9/84 side 135 --- Debutfilmen, en kriminalfabel fra et postapokalyptisk Europa skildret i et suggessivt ekspresjonistisk billedspråk, etablerte von Trier som en 28-årig kultregissør med lærjakke, skinhead og kryptiske meninger. En enfant terrible på linje med Herzog. Men om man ser bort fra de medieskapte mytene, er det ingen tvil om hans originale talent. Cinemateket --- Von Triers dystopiske forestilling om Europa. Politietterforsker Fisher har vendt tilbake til Kairo etter et oppdrag i Europa. Gjennom hypnose hos en egyptisk psykoanalytiker prøver han å få klarhet i sine fortrengte, traumatiske opplevelser. Etter 13 års eksiltilværelse i Egypt, ble Fisher hentet til Europa for å etterforske de såkalte Lottomordene - småjenter blir kvalt og lemlestet på identisk vis i ulike byer. Det er et Europa i forfall som møter ham. Årstidene eksisterer ikke lenger. Pest tar knekken på dyrene som blir liggende å flyte i kloakken, infrastrukturen har brutt sammen. Kaos og moralsk oppløsning har skapt et Europa der det, som det sies i filmen, "hersker lov, men ingen orden. Her finnes anarki, men ingen frihet". Fisher oppsøker sin gamle lærer fra politiakademiet, den pensjonerte Osborne, som tidligere ledet etterforskningen av Lottomordene. Under etterforskningen ble den mistenkte Harry Grey funnet død. Mange år tidligere forfattet Osborne sitt kriminologiske manifest "The Element of Crime". Hans sentrale teori var at etterforskeren må identifisere seg fullstendig med den kriminelle for å komme til bunns i en forbrytelse. Dette avviser Osborne nå som farlig fiksjon. Etter hvert som Fisher rekonstruerer den mord-mistenkte Greys fortid, forstår han systematikken bak disse mordene, deres kompleksitet og "geografi". Visuelt er Forbrytelsens element en ubehagelig nytelse. Bildene skaper en klaustrofobisk atmosfære. Man føler trykket og lukten av innestengt luft og rå kjeller. Karakterene og gjenstandene er konstant fuktige og klamme, mens gatene renner over av hestelik og kloakk. Fargen i bildene er vedvarende gul og sykelig. Det hele er likevel estetisk tiltalende; hvert bilde er gjennomkomponert og samstemt. Filmen gir en mengde referanser til andre filmer og genre; film-noir, science fiction og ekspresjonisme. Som i von Triers senere filmer Europa (1991, Bfk v-96) og Riket (se egen omtale), legges det stor vekt på det stilistiske som katalysator for assosiasjoner og fornemmelser. I følge von Trier skal dette ideelt sett gi tilskuerne noe å pusle med, noe å sette sammen til en "personlig" helhet. Han mener det er viktig at regissører skaper alternativer til en fastlåst, klassisk filmforståelse: "Man får ikke mulighet til å oppleve noe ikke også sidemannen opplever (...) Vi må lage noen mot-filmer som gir mulighet for en videre opplevelse enn den som er knyttet til handlingen, som ofte er uhyre banal." Denne "personlige" tilskuer-opplevelsen illusterer han slik: "Jeg har en idé om at film skal være et supermarked hvor man går inn med sin trillevogn og samler inn". Von Trier vil heller ikke tilby oss en slutt som forløser hele filmens problematikk. For, som han sier: "Hva har det med livet å gjøre? Ingenting. Og med kunsten, slett ingenting". Så da er det bare å ta sin trillevogn fatt, og ta turen inn i Forbrytelsens element. (Bergen Filmklubb) --- I ondskapens labyrint Dette er Lars von Triers debutfilm, sett av få da den kom på kino for godt over ti år siden, men som fortjener et gjensyn nå som von Trier har nådd ny popularitet med den fantastiske TV-serien og kinofilmen Riket - og som er aktuell med Breaking The Waves, som hadde premiere i Cannes i mai i år. Forbrytelsens element er en sjelden original film, og ingen var uenig da den ble tildelt Grand Prix i Cannes i 1984 for beste tekniske bidrag. Det er da også først og fremst et visuelt imponerende stykke film vi har med å gjøre. Det er ikke noe hyggelig tema von Trier valgte for sin første film, en dyster framtidsvisjon som beskriver humanismens og sivilisasjonens undergang. Vi møter et Europa i forfall, noe som kan stå som fellesnevner for Triers trilogi, i tillegg bestående av Epidemic (1988) og Europa (1991). I tråd med sitt manifest fra den gang Forbrytelsens element hadde premiere (han har hatt for vane å skrive et nytt manifest pr film), var han ikke fornøyd med "velmenende filmer rundt et humanistisk budskap". "Vi vil ha mer; the real thing, fascinasjonen, opplevelsen - barnlig og ren som sann kunst". Forbrytelsens element er fortalt gjennom kriminalkommisær Fishers tilbakeblikk i det han ligger hos sin psykoanalytiker i Kairo: Fisher er hentet tilbake til Europa for å finne en bestialsk barnemorder. Men Europa er ikke lenger til å kjenne igjen. Vi befinner oss midtveis mellom Fassbinders speilverden og Tarkovskijs forbudte sone (slik vi kjenner den fra Stalker). Et uavbrutt regn faller over de nedslammede ruinbyene, årstidene har opphørt å skifte. Natten hersker. Filmens gulaktige, ekspresjonistiske bilder gir en ubehagelig fuktig og klaustrofobisk stemning. Alt mens vår kyniske antihelt begynner å miste grepet på situasjonen. Sporene fører ham inn i en labyrint av ledtråder som fører ham mot den mest ubønnhørlige og ubehagelige løsningen... ys Cinemateket 1996 --- Kriminalinspektør Fisher har vendt tilbake til Cairo etter å ha ledet etterforskningen i en mordsak i Europa. Hans opplevelser har bragt ham i trauma med sviktende hukommelse, tvangstanker og voldsom hodepine. En psykoterapeut prøver å hjelpe ham ved å føre ham under hypnose tilbake til Europa.