<i>De andres smak</i> er en voksen og klok film om kultur, kjærlighet og distinksjoner. Castella er både rik og vellykket, kanskje til og med lykkelig. Men forelskelsen kommer og rykker ham ut av en trygg hverdag. Med ett er han i et miljø der han føler seg som en fremmed. Han kan ikke sin Ibsen, han har aldri vært i operaen, han vet omtrent ikke hva et galleri er. Men møtet med skuespillerinnen og hennes kunstnervenner gir Castella smaken av noe nytt, en spennende og rik verden. Med ett lever han igjen. Det gjør vondt, men det er også godt. Kan han tilegne seg de andres smak? "Utgangspunktet for filmen var det faktum at alle omkring oss, alle våre venner, alle ektemenn og koner er nittini komma ni prosent fra de samme sosiale sirkler som oss selv. Vi ønsker å se på oss selv som tolerante og fordomsfrie, men orienterer oss stort sett mot de som liker det samme som oss. I filmen beskriver vi forskjellige miljø som eksisterer ved siden av hverandre, omtrent som i parallelle verdener, de kan ikke blandes. Det er mulig å krysse grensen, men det er en smertefull prosess. Det er helt naturlig å være sammen med likesinnede. Men vi ønsket i filmen å fokusere på det trangsynte og sekteriske, selve smakstyranniet. Bare fordi man omgås en bestemt type mennesker, betyr ikke at man skal stenges ute fra resten av verden, og ikke ha muligheten til å smake på det andre liker." Agnès Jaoui og Jean-Pierre Bacri (manus) <i>De andres smak</i> er det siste årets store franske film-triumf, en suksess både hos publikum og kritikerne. Hele 5 millioner franskmenn har sett filmen på kino. Den delte prisen (med Paul Cox' <i>Uskyld</i>) som beste film ved filmfestivalen i Montreal og i desember var filmen nominert til fem Europeiske filmpriser (tidligere Felix), blant annet som beste film. Den vant prisen for beste manus. <i>De andres smak</i> vant 4 franske César-priser, og filmen var nominert til årets Oscar for beste ikke-engelsktalende film.