Man tenker sitt

"Legg forsiktigheten bak deg og oppsøk eventyret" MAN TENKER SITT er laget av teamet bak FARVEL FALKENBERG. Mest tydelig er Erik Enockssons sakrale filmmusikk. Selv om denne filmen også har lagt handlingen sin til en svensk forstad, slutter likhetene her. MAN TENKER SITT er et filmdikt som handler om ensomhet, oppbrudd og forholdet til naturen. Med et rått filmatisk uttrykk formidler den urovekkende stemninger, inspirert av poeten og filosofen Henry David Thoreau. En film som sitter i kroppen lenge etterpå. MAN TENKER SITT Av Kalle Løchen, konsulent Norsk filmfond Man skal ha mot når man lager og lanserer en film under tittelen "Man tenker sitt", slik den svenske regissørduoen Henrik Hellström og Fredrik Wenzel har gjort. Wenzel var medmanusforfatter og fotograf på filmen "Farvel Falkenberg", og denne nye filmen utspiller seg i samme by, men med et strengere og avgrenset geografisk område. For "Man tenker sitt" lar et villaområde i Falkenberg være som en isolert sone, en øde øy, der man skal lære å kjenne et knippe personer som føler på hvordan man kan kjenne seg mistilpasset når fasaden er bortimot perfekt. Jeg tenker meg at filmen drar linjer bakover til Jan Troells mesterlige dokumentarfilm "Sagolandet" (1988), som var en tilstandsbeskrivelse av Sverige og svenskene i det moderne velstandssamfunnet. "Man tenker sitt" er Sagolandet i miniatyr, en skildring fra en soveby der gatene er tomme, og menneskene er enten søvnige og likegyldige eller ganske enkelt fraværende. Det er et snev av pre-apokalypse over det hele, der en ti år gammel gutt viser og presenterer oss for noen av menneskene i nabolaget, og tenker sitt om hvordan de skal overvinne retningsløsheten i livet. Man føler seg nært et smertelig bristepunkt hos menneskene. "Man tenker sitt" utfordrer oss fra første stund, og vi kan ganske enkelt ikke forholde oss likegyldig til denne lille tette skildringen av eksistensiell overlevelsesevne. Hellström og Wenzel åpner med et sitat av den amerikanske filosofen H D Thoreau (1817-62) som skrev sitt hovedverk Walden i 1854. Thoreau levde selv i skogen i en periode for å eksperimentere med å leve enkelt. Villaområdet i denne filmen er også omkranset av natur; skog, en bekk, åkre og ikke langt borte en motorvei. Filmens hovedperson Sebastian (ca 10) fabulerer med sin indre stemme om hvordan mennesker forholder seg til hverandre, og hvordan de lever i pakt med naturen rundt dem, om hvordan de kan finne trygghet i dumheten og hvordan han skal finne ut av hvordan alt funker. Han er også vår naive forteller som introduserer oss for et knippe menneskeskjebner i nabolaget; hans mor, Mischa som har bodd i Sverige i 30 år men som like fullt sliter med å tilpasse seg, Anders som virker lykkelig men som tynges av ensomhet, og Jimmy som bor hjemme hos sine foreldre og bærer rundt på sin ett år gamle sønn. På en eller annen måte søker de alle mot naturen for å finne en ro, og en mening. "Man tenker sitt" har et enkelt realistisk filmspråk, men av og til beveger den seg over i flytende poetiske kamerakjøringer som etablerer og understreker det isolerte universet. Bruken av musikk er også poengtert, og sammen med den lille guttens naive fortellerstemme blir lydbildet helt spesielt i fortellingen om baksiden av den idylliske fasaden som villaområdet