Ali Zaoua ser ut over havet og drømmer om et annet liv, langt fra Casablancas skitne gater og skumle byggeplasser. Han vil vekk fra de andre gateguttene og den despotiske lederen Dib. Han tar med seg sine tre beste venner, Kwita, Omar og Boubker, og setter kursen mot havna. Men de får ikke være i fred. De har brutt gatas lover, og gjengen vil tvinge dem tilbake med alle midler. Fire små gutter står alene mot en liten hær av steinkastende gatebarn. Etterpå er de bare tre igjen. Ali er blitt truffet i hodet og ligger livløs på bakken. Sammen bærer de sin døde venn ned til skjulestedet på kaia. De vil gi ham en ordentlig begravelse. Ali skal begraves som en ekte prins. Filmen om Ali og vennene hans er på samme tid en grim virkelighetsskildring og et eventyr. <i>Ali Zaoua</i> er en hard fortelling om kampen for å overleve i en hverdag der skolegang og kosebamser er byttet ut med slåssing og rusmisbruk. Men det er også en vakker historie om vennskap, håp og omsorg. I små, små øyeblikk åpner filmen en annen verden. En verden der man trøster hverandre. En verden der man sover tett inntil hverandre for ikke å fryse, men også for å holde ensomheten på avstand. En verden der alle små gategutter får lov til å være prinser og ha en drøm. Skuespillerne i filmen er barn som selv levde på gata i Casablanca, og filmen er skutt på location i byen. Gjennom Bayti Association, en ideell organisasjon som hjelper hjemløse barn, fikk filmteamet anledning til å bli kjent med guttene og livene deres mens de jobbet fram filmideen. Flere av skuespillerne vi møter går i dag på skole, og har vendt tilbake til sine familier. "<i>Ali Zaoua</i> er et opprop for gatebarna, men også et eventyr. Et eventyr som utspiller seg i en by, og som handler om tre venner som skal gi sin døde venn en begravelse. Det kunne ha vært noen andre barn et annet sted, men nå handler det om gatebarn i Marokko." Nabil Ayouch, regissør <b>Om regissøren</b> Nabil Ayouch (f. 1969) er oppvokst i Paris med fransk mor og marokkansk far. Ayouch er teater- og filmutdannet og har laget reklamefilm og kortfilm i ti år. Hans første spillefilm, <i>Mektoub</i>, var en stor suksess i hjemlandet. Den vant hovedprisen under Film fra Sør-festivalen i Oslo i 1998, og var å se på norske kinoer året etter. <i>Ali Zaoua</i> er hans andre film. "Søt, sørgelig og severdig" Svenska Dagbladet Beste film, Stockholm internasjonale filmfestival 2000: "<i>Ali Zaoua</i> är en resa gjenom en dalgång av skratt, smärta och skönhet. En film som inte kommer att lämna dig och som du själv inte kommer att vilja lämna." Den vant også prisen for beste internasjonale spillefilm på FABU (barne- og ungdomsfilmfestivalen i Sandes) i fjor: "The International jury of the FABU-festival 2001 didn't have much discussion for pointing out the winner of this festival. The main prize of the festival goes to the film that took the boys in the film more than seriously. The "Chemkaras" from Casablanca, the homeless who lives in between violence, drugs and begging, portrays a sensitive and tough story that never crosses sentimental borders. Made with great cinematographic skills, director Nabil Ayouch made a film that can reach an audience from youngsters till grown-ups. Therefore the prize of the international jury goes to ALI ZAOUA." "An engaging and powerful piece of work, with real compassion for Morocco's unnoticed, unlamented army of homeless children." Peter Bradshaw, The Guardian