En mor har akkurat født en liten og velskapt jente. Alle skulle fryde seg, men det gjør de ikke. Både mor og datter er plutselig uønsket. Ultralyden hadde vist at det ville bli en gutt. Hele familien står klar til å feire en sønn. Det er en ufattelig tragedie. Tre unge kvinner har permisjon fra fengselet. De bestemmer seg for å rømme, men trenger penger. De er desperate og villige til å gå langt. Ei av jentene forsøker forgjeves å kjøpe en bussbillett. Hun har ikke legitimasjon og reiser alene. Først når hun lyver og sier at hun er student, gir billettselgeren henne motvillig en billett. En ugift kvinne har blitt gravid mens hun sitter i fengsel. Hun rømmer fra fengselet, men blir kastet ut hjemmefra av sine brødre når de oppdager hennes tilstand. Hun oppsøker en venninne som arbeider på et sykehus, men får ingen hjelp. I løpet av et døgn blir vi kjent med en håndfull kvinner som alle har kommet på kant med "loven". Forbrytelsene er små, kvinnenes skyld eller uskyld uten betydning. De lever i en verden av konstant overvåkning, patriarkalsk byråkrati og en urettferdighet nedarvet gjennom generasjoner. Men dette undertrykte samfunnet kan ikke knuse motet, samholdet og styrken i kvinnenes sirkel. <b>om regissøren:</b> <i>Sirkelen</i> er Jafar Panahis tredje spillefilm. Han debuterte med <i>Den hvite ballongen</i> i 1995. Denne filmen vant Gullkameraet i Cannes og var den første iranske filmen på norske kinoer på lang tid. Panahis neste film <i>Speilet</i> vant hovedprisen (Gulleoparden) i Locarno i 1997. Med sin tredje film vinner Panahi nok en høythengende filmpris, Gulløven i Venezia. Jafar Panahi er en av frontfigurene i den "nye iranske filmen" som vinner priser ved alle de ledende filmfestivalene. Men der de fleste iranske filmer går som katten rundt grøten i sin milde kritikk av iransk åndsliv og styresett, går Jafar Panahi med <i>Sirkelen</i> rett til sakens kjerne. <i>Sirkelen</i> er en film som sprenger grenser. "En dag så jeg et lite oppslag i en avis: "Kvinne tok selvmord etter først å ha drept sine to unge døtre". Artikkelen fortalte ingen ting om årsaken til selvmordet eller om forbrytelsen. Kanskje avisen ikke så nødvendigheten av å gå i dybden i denne saken, ettersom kvinner i enkelte samfunn fortsatt blir sett på som mindreverdige. Friheten deres er begrenset. Det er som om de lever i et stort fengsel. Dette gjelder ikke bare for noen, men for alle. Som om enhver kvinne kunne erstatte den neste i en sirkel, som om de alle var like." Jafar Panahi "In theocratic Iran, a woman may be jailed for such "crimes" as riding in a car with a man not your husband. Jafar Panahi's dexterously constructed drama follows half a dozen female ex-cons, trying to stay out of trouble in the larger women's prison that is the Islamic Republic. A daring, despairing, beautiful work." Time Magazine