Den psykisk tilbakestående gutten Diego er et ufrivillig midtpunkt i en feide mellom onkelen Caco og hans familie, og familieklanen Caravaca. Diegos far Mario har stukket seg vekk etter å ha drept en av Caravacaene, som derfor har Diego som sitt mål for hevn. Grunnen til drapet forblir uklart. Caco på sin side er glad i nevøen sin og beskytter ham tett. Selv har han mistet datteren sin som også Diego var svært knyttet til. Det er mye lidenskap i Gatlifs filmer, men selv i et skjebnedrama som dette slipper humoren fram: for eksempel i den kostelige beskrivelsen av de elendige mottagerforholdene for mobiltelefoner i Sør-Spania. Et bærende fortellerelement er, som alltid i Tony Gatlifs filmer, sigøynernes vitale musikk: I <i>Vengo</i> fremføres fyrrig flamenco på de andalusiske slettene i Spania.