Aftenlandet

<i>Aftenlandet</i> åpner med en endeløs kø på arbeidskontoret. Langsomt beveger kameraet seg, som om tiden står stille for de arbeidssøkende. Anton er en av de mange navnløse ventende. Tomhet og ørkesløshet lyser av ham. Hjemme venter Leni, en ung kvinne som med kjærlighet nytteløst prøver å trenge igjennom Antons selvvalgte puppetilstand. Hun gir tilslutt opp og forlater ham til fordel for nattemørket. Anton gjør snart det samme. Vi følger de to ulike reisene gjennom natten og deres kamp mot ensomheten. Leni møter folk med åpenhet, mens Anton har vanskeligere for å ta kontakt. På hvert sitt vis snubler de seg gjennom natten, reiser seg og møtes igjen, noen mørke erfaringer rikere. Regissøren sier selv at <i>Aftenlandet</i> forteller om kjærlighet, ikke i sin begynnelse når den bare er en illusjon, men når den er i ferd med å nå sin ende, og endelig blir essensiell. Fred Kelemen forteller sin historie med lange tagninger, brutt opp av videofotograferte nærbilder av detaljer i scenene.