Sommerlunsj i Roma
Anmeldelser
Loading...
Lun og sjarmerende film om tilværelsens små gleder. Gianni er middelaldrende og arbeidsledig, men bor sammen med sin mor i det stille og idylliske Trastevere-kvarteret i Roma. Hun er 93 og vet hvor skapet skal stå. Gianni prøver, uten hell, å drukne sine økonomiske problemer i Chablis. Når huseieren tilbyr å ettergi skyldig husleie mot at Gianni tar vare på hans gamle mor i Ferragosto-helgen har han ikke råd til å si nei.
Med på lasset følger huseierens enda eldre tante. Med tre gamle damer i huset føler Gianni seg såpass uvel at han oppsøker legen. Ryktet om det midlertidige pensjonatet har allerede spredd seg og før Gianni vet ordet av det, har han også fått ansvaret for legens mor. Det er ikke annet å gjøre enn å doble vininntaket og gjøre det beste ut av situasjonen. I hovedrollen finner vi Gianni Di Gregorio som med SOMMERLUNSJ I ROMA også debuterte som filmregissør i en alder av 59 år. På Venezia filmfestival ble han belønnet med prisen for beste debutfilm. Inspirasjon fant Di Gregorio i sitt eget liv etter å ha bodd sammen med sin mor i ti år på 1990-tallet. I likhet med karakteren Gianni var han også enebarn og moren var enke. I rollen som Giannis mor finner vi Valeria de Franciscis på 93 - en gammel venn av regissørens familie. Hun hadde ingen tidligere erfaring som skuespiller, men gjør et uutslettelig inntrykk. SOMMERLUNSJ I ROMA har blitt en stor kinosuksess over hele verden, og var den store snakkisen på Tromsø filmfestival i år. En herlig underspilt feelgood-film om hengivenhet, familie og gode måltider. Se den gjerne med din mor, mormor eller oldemor! Om regissøren: Gianni Di Gregorio (født 1949) bestemte seg for å jobbe med film etter å ha sett Martin Scorseses MEAN STREETS (1973). Han har skrevet manus til en håndfull italienske filmer. Han var også en av manusforfatterne på Matteo Garrones suksess GOMORRA (2008). Garrone gikk inn som produsent for SOMMERLUNSJ I ROMA med egne penger etter at Di Gregorio i flere år hadde forsøkt å få napp hos produsenter med manuset sitt. Ingen kunne forstå hvorfor han ville lage en film om gamle damer. Selv om GOMORRA og SOMMERLUNSJ I ROMA ikke kunne vært mindre like har begge bidratt til revitaliseringen av italiensk film for kinopublikum over hele verden!