Lolita er noen-og-tyve og litt smålubben. Hun er stor, men blir ikke sett. I hvert fall ikke av sin selvtilfredse og pompøse far, den suksessrike forfatteren Etienne Cassard. Han er selvsikkerheten selv, som spøker med alt og alle, og er vant med at alle danser etter hans pipe. Lolita derimot er utrygg og søkende. Hun ser ikke engang kjærligheten når den dukker opp. Tror bare han er ute etter hennes fars gunst. Som i Agnès Jaouis forrige film, den smått geniale <i>De andres smak</i> (<i>Le gôut des autres</i>), handler også <i>Se på meg</i> om hvordan vi forholder oss til hverandre ut i fra hvilken posisjon vi har i samfunnet, eller i kunst- og kulturliv. Hvor fort vi setter mennesker i (feil) bås, eller på en hylle der de ikke hører hjemme. Få lager så lett tilgjengelige filmer som samtidig forteller noe intelligent om livet, kunsten og kjærligheten som nettopp Agnès Jaoui.