Maskenes konge - Wang - er en illusjonskunstner som til fingerspissene behersker en eldgammel Sichuansk teknikk med å skifte ansiktsmasker. Som om det var ren magi tryller han fram de mest fargesprakende eller groteske ansiktsuttrykk. Slik reiser Wang rundt på markeder og der folk samles, for å tjene til livets opphold med sine maske-kunster. Wang er en eldre mann uten familie. Han bor alene i en liten husbåt, kun med en apekatt til selskap. Da hans egen sønn ble syk og døde mistet han ikke bare sin øyesten, men også den eneste muligheten til å videreføre maske teknikken. Teknikken kan etter tradisjonen kun læres til en sønn eller sønnesønn, og det er ingen andre som behersker maskespillet slik Wang gjør. Han bestemmer seg derfor for å adoptere en gutt og begynner å lete på markedet der barn er til salgs for å finne et passende emne. Men for det meste er det bare piker som bys fram. Så nærmest ved et under står han der, en liten gutt, og roper "bestefar" etter Wang. Gutten som er fra en fattig flomrammet familie er til salgs, og Wang går med på å betale en høy pris for å kjøpe ham. En lykkelig tid følger for Wang og guttehvalpen, de finner tonen fra første sekund. Men alt går ikke slik Wang hadde tenkt seg. Det viser seg å bli problematisk å lære den lille opp i de avanserte kunstene. Som en asiatisk <i>Kolya</i> skildrer <i>Maskenes konge</i> med ømhet og varme det intense vennskapet og den gjensidige avhengighetsforholdet mellom et lite barn og en gammel mester som plutselig er blitt bestefar. Filmen er en hjertevarmer, både for store og små. <b>om regissøren</b> Wu Tianming er en betydelig person innenfor nyere kinesisk filmproduksjon. Han begynte karrieren som skuespiller og ble etter hvert tilknyttet filmstudioet i Xian-provinsen, der han debuterte som filmregissør i 1979. I 1983 vant han flere priser for filmen <i>Meiyou hangbiao de heliu</i> (<i>Den ukjente elven</i>). Etter suksessen med denne filmen og filmen <i>Rensheng</i> (<i>Livet</i>) i 1984 ble Tianming utnevnt til direktør for filmstudioet i Xian. Det var til Xian den nye generasjonen av kinesiske filmskapere søkte seg, den mye omtalte femtegenerasjonen med kjente regissørnavn som Zhang Yimou (<i>Ju Dou - flammende begjær</i>) og Chen Kaige (<i>Farvel min konkubine</i>). Under Tianmings ledelse fikk disse unge filmskaperne muligheten og friheten til å lage filmer som satte Kina på filmkartet. I 1987 regisserte Tianming <i>Lao jing</i> (<i>Den gamle brønnen</i>), med Zhang Yimou i hovedrollen. Filmen ble en internasjonal suksess og vant prisene for beste film og beste skuespiller under filmfestivalen i Tokyo samme år. Tianming fikk i likhet med sine elever Yimou og Kaige merke den politiske kontrollen av filmproduksjon i Kina. Under innspillingen av <i>Lao jing</i> opplevde han å få besøk av offisielle delegater som rutinemessig sjekket innspillingen av filmen. Tianming befant seg tilfeldigvis i Los Angeles under blodbadet på Tiananmen (Den himmelske freds plass) og bestemte seg for å utsette tilbakereisen til Kina. Etter et lengre eksil i USA (der han først jobbet i en videobutikk, men etter hvert foreleste om film ved universitetene) fikk han i 1995 vende tilbake til Kina. <i>Maskenes konge</i> er Tianmings første film etter hjemkomsten. Den har gått sin seiersgang fra festival til festival og har vunnet over 20 festivalpriser.