Han har hatt en godt betalt høyere stilling, hun har kun hatt dårlig betalte strøjobber. Pierre er nysgjerrig på hvordan Marie har fylt tiden som arbeidsløs, og siden de ikke har mye å ta seg til mens andre jobber, innleder de et vennskap. Så blir de forelsket. Tiden de skal slå ihjel, den frie tiden, blir plutselig fylt til randen. Den er ikke lenger ubegrenset. Hva gjør man når man blir arbeidsledig og verden plutselig ligger foran en, full av tomme timer? Regissør Marion Vernoux svarer Festivalavisa i Haugesund: -Jeg startet på ideen i en periode hvor jeg selv ikke hadde noe å gjøre. Jeg var ferdig med en film, og lette etter noe nytt å skrive om. Det var mye i tilværelsen som ble annerledes, for eksempel på supermarkedet. Ting som tidligere tok meg ti minutter å kjøpe, brukte jeg nå over en time på. Jeg la etterhvert merke til andre mennesker som gjorde det samme. Og slik begynte nysgjerrigheten min å vokse. Hvordan lever man når tiden ikke lenger er begrenset? Det blir sånn at når du hele tiden har lite tid, er den dyrebar. Når du derimot har et hav av tid, blir den billig. -Jeg visste også at jeg ville skrive en kjærlighetshistorie. Og så til slutt, kom arbeidsledighetsaspektet inn i bildet. Jeg gjorde research og fant ut av hva franske folk gjør mens de venter på jobb. Jeg ville gjøre historien ekte. Man kan godt skape den perfekte kjærlighetshistorien hvis man vil, men jeg var mer interessert i å vise hvordan den virkelige kjærligheten ofte er. <b>om regissøren</b> Marion Vernoux (f. 1966) begynte som manusforfatter i 1988. Hun fikk internasjonal oppmerksomhet med sin regidebut <i>Personne ne m'aime</i> i 1994. filmografi: 1994 Personne ne m'aime 1996 Love etc 1999 En handlevogn til begjær