Regissør og skuespiller Yusuke Kafuku er i dyp sorg, men tar likevel på seg et teateroppdrag i Hiroshima. Her blir han konfrontert med sine indre demoner, og en uventet relasjon oppstår med den nye sjåføren på deres lange kjøreturer i en knallrød Saab 900. Drive My Car er en vakker og stemningsfull fortelling om selve livet. Den kritikerroste filmen vant Oscar for beste internasjonale film, og var blant favorittene til årets Gullpalme i Cannes. Der vant den både prisen for beste manus og kritikerprisen. Filmen er basert på en novelle fra boka Menn uten kvinner av Haruki Murakami. Dette sier de norske anmelderne: «En film som blir mer fengslende jo flere ganger du ser den» Ingrid Åbergsjord, Aftenposten (6) «Mesterlig om bilkjøring, Tsjekhov, kjærlighet og tap» Terje Eidsvåg, Adresseavisen (6) «Vinterens vakreste film» Britt Sørensen, Bergens tidende (6) «Et forførende stykke storbypoesi» Hannah Bull Thorvik, Dagbladet (5) «Tre nydelige kinotimer» Birger Vestmo, Filmpolitiet, NRK (5) «Stødig kjøretur på ukjente livsruter» Benjamin Yazdan, Klassekampen (5) «Gjennomført engasjerende og full av gripende øyeblikk» Espen Svenningsen Rambøl, Dagsavisen (5) «En film som oppmuntrer deg til å tenke mens du ser den. Slike er ganske sjeldne.» Morten Ståle Nilsen, VG (5) «Et nydelig stykke filmkunst og livsskildring» Tore André Øyås, Filmfront (5) «Drive My Car er kanskje en lang reise. Men du ender opp et fundamentalt annet sted enn der du begynte.» Ulrik Eriksen, Morgenbladet «Fascinerende og ettertenksom» Kristin Aalen, Vårt land «Sett dere i passasjersetet i en rød Saab 900 og bli med på en sår, varm og vakker reise» Ingrid Rommetveit, Z Filmtridsskrift «Er toppen for filmåret 2022 allerede nådd?» Alexander Hellstenius, Radio Nova «En helt nydelig film» Karsten Meinich, Filmfrelst/Montages