Andy Serkis kaller nye Planet of the Apes kritisk filmkunst - se hvorfor
Film må både underholde og provosere, ifølge Andy Serkis.
Han slo gjennom som den ringelskende Gollum i "Ringenes Herre"-trilogien. Siden har han utmerket seg som Hollywoods foregangsmann innen "motion capture", kunsten å forene en fysisk skuespillerprestasjon med forseggjorte effektskapninger. Nå utvider briten Andy Serkis (53) repertoaret. I løpet av 2017/2018 regidebuterer han med hele to stjernespekkede spillefilmer: "Breathe" og "Jungle Book". Mens sistnevnte er animasjon, er førstnevnte såkalt live action.
"Breathe" er en kjærlighetshistorie om en mann med kraftig funksjonshemning som følge av polio, forteller Serkis til NTB i hjembyen London, der filmens hans skal åpne høstens filmfestival, med Andrew Garfield i hovedrollen.
"Jungelboken"-tolkningen er på sin side mørkere og ligger tettere opptil Kiplings originalverk. Ensemblet er fantastisk – Christian Bale spiller Bagheera, Cate Blanchett Kaa og Benedict Cumberbatch Shere Khan, røper Serkis videre.
Stammehøvding
Skjønt, først er Serkis aktuell med "War for the Planet of the Apes", som har norgespremiere onsdag. Der er han tilbake som stammehøvdingen Caesar. Handlingen er satt 15 år etter at brorparten av menneskeheten er utradert av en symboltung influensaepidemi, mens apebestanden er gløggere enn noen gang.
Men ikke alle mennesker er døde – og plutselig feier en geriljatropp ledet av en flintskallet Woody Harrelson inn i flokken og dreper Caesars nærmeste. Dermed lyder krigstrommene på Jorda igjen.
– Filmen skildrer empatiens forfall, forklarer krølltoppen Serkis. Caesar vokste opp blant mennesker og føler alltid at det finnes en fredelig løsning på konfliktene. Men når disse hendelsene inntreffer, mister han besinnelsen og begir seg ut på hevntokt. Resultatet er krig – ikke bare om planeten, men om sjelen hans.
Tidsåndelig
Ifølge Serkis er "Planet"-franchisen, som så dagens lys på 1960-tallet, minst like viktig og relevant som før.
Jeg synes dette universet er noe av det flotteste vi har opplevd på kino, sier han. Det representerer et sannferdig og vidunderlig forstørrelsesglass vi kan bruke til å studere og kommentere vår egen art. Det er faktisk kritisk filmkunst. I første så vel som senere generasjoner har historiene truffet tidsånden og reflektert det som foregår i verden.
Hva er fellesnevneren i prosjektet ditt?
"Planet of the Apes" er det perfekte eksemplet, fordi jeg føler meg privilegert som får være med på underholdende historiefortelling som forhåpentlig også treffer publikum som noe intelligent og provoserende. Enda filmene aldri glemmer entertainment-gehalten, plasserer de livene våre under mikroskopet.
I verktøykassa
Sist du var i vinden etterlyste du en egen "mo-cap"-kategori på Oscar. Hva er status der?
Jeg trenger ikke nødvendigvis drive kampanje lenger. Hele forståelsen har endret seg, hevder Serkis overfor NTB. Denne filmen illustrerer hvor naturtro effektekspertene greier å gjengi skuespillerprestasjonene på lerretet. Og jo flere skuespillere som prøver seg på feltet, desto flere fabelaktige prestasjoner ser vi. Folk begynner å skjønne – og det er på det rene – at teknikken inngår i filmverktøykassa i det 21. århundre.