Gullfeber (The Gold Rush, 1925) var den filmen Chaplin selv satte høyest. I Gullfeber demonstrerer han sin fantastiske evne til å skape komikk og humor ut av de mest tragiske situasjoner. Noe som har resultert i noen av filmhistoriens mest komiske øyeblikk. Hvem kan vel glemme scenen der Charlie og Store-Jim har en utgått støvel til thanksgiving-middag? Men også i Gullfeber er det det sentimentale scener som gjør filmen til noe mye mer enn en rein komedie. Aller mest kjent er vel den legendariske brøddansen Charlie utfører i en drømmesekvens etter at hans utkårede har sviktet ham. "Hvorfor jeg personlig setter Chaplins Gullfeber høyest av alle filmer? Kort sagt fordi den på en mesterlig måte tar opp alle vesentlige sider ved menneskelivet - innenfor en ramme av uovertruffen humor. Selv spiller han en tragisk-komisk figur, "The Little Fellow". Noen av oss har møtt personer som virker litt tragisk-komiske: uttilbens med store fakter, uten noen essens, synes vi. (...) I filmen blir hvert av de mange komiske poeng bredt utviklet slik at man ikke får en kort liten latter, men et langvarig anfall." Arne Næss (fra Cinematekets sommerkatalog 1999)