"Jeg vet det. Du også. Det vi gjør i tosomheten tåler ikke dagens lys. Og jeg mener ikke sex. Intimitet er ille nok." Chris (Lars Eidinger) og Gitti (Birgit Minichmayr) er et urbant par i trettiårene. De tilbringer ferien i sommerhuset til foreldrene hans på Sardinia. Det er sol, varme og et svømmebasseng. Hun kjeder seg, han vil lese. Hun sminker ham med leppestift og øyenskygge. De leker seg med kjønnsroller. Han danser feminin skrulleballett for henne til morens sviskesanger, hun lærer den lille niesen hans å si "jeg hater deg!" og lar henne skyte seg med en imaginær pistol så hun faller livløs i bassenget. De går tur langs støvete veier, hun i bikini, han i slitte jeans. Hun ler når han legger armen rundt henne: Slutt å spille mandig, det kler deg ikke! To mennesker alene er en egen verden. Nærhet kan være som et lavmælt jordskjelv. Detaljer vokser i betydning til monstrøse dimensjoner. Det finnes hemmelige ritualer, tåpelige spøker, uoppfylte ønsker og kamper om makt. Med tiden balanseres alt til en skjør likevekt. Gitti er gutteaktig, direkte og livlig. Chris er innadvendt, arrogant og ambisiøs. Han er arkitekt, men sliter med å skaffe oppdrag. Hun jobber som PR-kontakt i et plateselskap. Som par ligger styrken deres i det lekne og ukonvensjonelle. Så møter de et annet par, med andre vurderinger og roller. Sammenlikningen begynner. Er de andre lykkeligere? Det andre paret er konvensjonelt, men har ytre suksess. Hans (Hans-Jochen Wagner) er en bøllete karrierist, arkitekt som Chris. Sana (Nicole Marischka) er designer, gravid, pikeaktig pen og veltilpasset. Den skjøre balansen mellom Chris og Gitti vakler i møtet med de andre. Inspirert av Hans prøver Chris en annen rolle, mer macho og tradisjonell. Han vil sette grenser for Gitti, som først prøver å følge ham. Hun kjøper en tekkelig kjole, spiller taus vertinne under en parmiddag, etterlikner barnekvinnen Sana. Det begynner som en lek, men snart havner hun i kamp mot seg selv. Chris finner ny selvtillit, og åpner seg på en ny måte, men Gitti føler seg sviktet. Han er ikke lenger den hun likte - nå vil han være som "alle andre". Hun vil være seg selv, om det så betyr å være annerledes. ALLE ANDRE er en sommerfilm - lett, flimrende og opphetet. Men sommeren er ikke så god som sitt rykte. Lek kan vippe over i brutalitet. Regissør Maren Ade leker elegant med klisjeer, kjønnskonstellasjoner og menneskelig ynkelighet. Dialogene er en blanding av letthet og smerte, latter og sinne, barnslig fortvilelse og munterhet. Den trykkende heten forsterker følelsen av stadig venting - på at gjestene skal gå, at spenningen skal avta, at ferien tar slutt. Har Chris og Gitti en sjanse til å holde sammen? Kan de finne en ny likevekt, basert på viljen til å endre seg? Lars Eidinger og Birgit Minichmayr er begge store teaterskuespillere i Tyskland. Ved filmfestivalen i Berlin 2009 fikk Minichmayr en sølvbjørn for beste kvinnelige hovedrolle for sin prestasjon, og filmen innkasserte juryens pris, sølvbjørnen. Maren Ade har tidligere imponert med sin debutfilm SKOGEN FOR BARE TRÆR (DER WALD FOR LAUTER BÄUMEN) fra 2003. "Hvis jeg kunne være annerledes for deg, ville jeg få se deg på en annen måte? Oppdage noe du ellers aldri viser meg. Og du. Ville du elske meg høyere?" Omtale av Oda Bhar, skribent